CPanel

For eit levande distrikts-Noreg!

Distriktet.no

  • IStørre skrift
  • Standard skriftstørrelse
  • Mindre skrift

Om oss

Distriktet er ein tverrpolitisk organisasjon for eit livskraftig Noreg!
Ta heile Noreg i bruk!

Velkommen til Distriktet.no

Velkommen til å ta i bruk heimesida til Distriktet.no. Har du synspunkt på noko av det som står på sidene, eller noko anna som gjeld distriktsutvikling, ta del i debatten.

Den ynkelige kystbefolkningen

Vi kan definere Norge som en sammenslutning mellom flere landsdeler. Det norske politiske systemet som ble introdusert av Arbeiderpartiet under ledelse av Einar Gerhardsen etter andre verdenskrig hadde som formål og ideologi å bygge opp en stor og sentralisert stat i Oslo/Østlandet. Konsekvensene av dette systemet/ideologien har vært ødeleggende og totalt ulønnsomt for alle landsdeler bortsett fra Østlandet. Oppbyggingen av en stor sentralisert stat har skapt en pengestrøm som har tappet alle landsdeler til fordel for å sprøyte pengene inn i Østlandsøkonomiene. Konsekvensen har vært en langt sterkere økonomisk vekst på Østlandet på bekostning av de andre landsdelene. Denne sentraliseringspolitikken har ved valg blitt markedsført som «å ta hele landet i bruk», «å bygge det norske hus» etc, og mens den store pengestrømmen gikk inn til sentralstaten i Oslo og skapte en enorm vekst der, ble småpenger sendt tilbake under betegnelsen « distriktsstøtte».

Denne markedsføringa slo an hos folk langs kysten, og ved valg ga de sin fulle tilslutning til denne politikken. Resultatet ser vi i dag; landet har fått et geografisk A-lag som har alle fordeler og et B- lag som skal betale regningen. Forfordeling og diskriminering er blitt det normale i nasjonalstaten Norge. Men, nasjonenes B-lag er fortsatt entusiastiske; de driver ikke med flaggbrenning eller annen protest mot nasjonalstaten som som undergraver deres fremtid. Tvert imot går B-laget mann av huse for å vifte med nasjonalflagget på 17-mai og vise sin nasjonale stolthet over denne nasjonale konstruksjonene som undergraver fremtiden til alle kystregionene. Hva skyldes denne innstillingen? Er det dummhet og uforstand, eller er vestlendinger, møringer, trøndere og nordlendinger enige i at bare østlandsregionen skal være fremtidens satsingsområde? Om de ønsker en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i dette landet, hvorfor engasjerer de seg ikke? Hvor er initiativet til et samarbeid om en flelles front mot denne sentraliseringen? Hvor er engasjementet i egen fremtid? Er det bare for eller mot EU, eller for eller mot flyktninger som engasjerer kystbefolkningen?

Geir Johansen Bergen/Trondheim

 

Ofrar borna i distrikta

 Dei siste 25 åra har kommunane uhindra fått rasere 1150 nærmiljøskular.

Små skular finst ikkje lenger. Livskraftige skular hamnar i kverna. Takten aukar på denne menneskeskapte tsunamien. Ungane betalar største prisen.

 

Born ned i 5-års alder vert no pålagde lengre og lengre arbeidsreiser til og frå skulen. Daglege bussreiser på 2 timar er ikkje eit unntak, men regelen for mange. Slikt vert gjort mot ungar, som ifylgje Opplæringslova har rett til skule i sitt eige nærmiljø. Born og foreldre blir ope diskriminerte, alt etter kvar dei bur – i landet eller innan kommunen. Barnets beste er krenka grovt. Prisen ungane betalar, er skadd helse, tapt fritid og dårlegare læringsmiljø.

 

Både statsminister Stoltenberg og kunnskapsminister Halvorsen seier at dei "ikkje vil blande seg bort i nedlegging av nærmiljøskular". Det er trist når regjeringa talar mot betre vitande. For staten grip aktivt inn i kommunane sine reknestykke allereie i dag:

·        ein stimulerer sentraliseringa gjennom måten grunnskulen er finansiert

·        staten betalar storparten av skuleskyssen 

 

Dermed legg kommunane ned skular det eigentleg er lønsamt å halde oppe.

I mange saker er kostnaden med skuleskyssen tunga på vektskåla. Ordninga fungerer som ei skjult subsidiering av skulenedlegging. Det forklarar kvifor kommunane har "hatt råd til" å fjerne 1150 nærmiljøskular frå kartet. Andre betalar gildet.

 

Dei lokalsamfunna som tapar, vert tvinga til å velje mellom to diskriminerande tiltak:

·        å måtte godta at kommunen tek frå born, foreldre og lokalsamfunn den lovfesta retten til skule i nærmiljøet – med alle dei konsekvensar det har

·        å måtte søkje privatskule på eit pedagogisk eller religiøst grunnlag, som dei eigentleg ikkje ynskjer

 

Les meir…
 

Idretten må reagere

Distriktet.no utfordrer landets idrettskretser til å nominere egne kandidater til styret i Norges Idrettsforbund.

Vi er ferdige med en periode med Oslo-dominans i toppledelsen i Norges Idrettsforbund. Avtroppende leder Tove Paule hører hjemme i Drammen, og hun har hatt Børre Rognlien og Odd Roar Thorsen fra henholdsvis Oslo og Bærum med seg i presidentskapet. Når Paule nå trekker seg som idrettspresident er det ventet at Børre Rognlien overtar ledervervet. Om valgkomiteen i Idrettsforbundet får det som den vil kommer Rognlien til å få selskap av mange «sambygdinger» i styret. Hele ni av de tretten foreslåtte representantene kommer fra Oslo.

Idrettsbevegelsen står sterkt i alle bygder og byer i hele landet, og er en viktig del av barn og unges oppvekst. Hvert år fordeles milliardbeløp og det nedlegges utallige dugnadstimer blant lokale ildsjeler. Idrettslagene rundt om i landet sliter med ulike utfordringer. For mange innebærer lange avstander store reisekostnader, noe idretten i Osloområdet ikke har. Det er derfor ikke likegyldig hvordan Norges Idrettsforbund styrer og prioriterer. Om styret domineres av personer fra et begrenset geografisk område risikerer vi å gå glipp av både kunnskaper og nye ideer i det fora hvor beslutningene tas.

Oslodominansen gjør seg i økende grad gjeldene i alle deler av vårt samfunn. Distriktet.no oppfordrer derfor landets idrettskretser til å nominere egne kandidater til de viktige styrevervene i Norges Idrettsforbund.

 

Posten skal fram

Arbeiderpartiets landsmøte, som nylig ble avviklet, fortjener ros for sin motstand mot EU`s postdirektiv. Viss det blir godtatt av norske myndigheter vil det føre til at Posten Norge mister sitt monopol på ombringing av brevpost i Norge. Den naturlige konsekvensen av avvikling av monopolet vil bli at vi får nye internasjonale aktører inn i det norske postmarkedet, aktører som får innpass i de mest attraktive områdene, det vil si byene, der det er billig og rasjonelt å dele ut post. Så blir vår nasjonale postaktør sittende igjen med den mindre lønnsomme distribusjonen av post i utkantene av landet. Viss Posten da skal opprettholde inntjeningen må posttjenestene bli mye dyrere. Dette så flertallet i landsmøtesalen i Folkets Hus, og det kan mennesker som er avhengige av gode posttjenester i distriktene være glade for.

  Baksiden av denne medaljen kan være at Posten, Norge mister muligheten for å konkurrere om oppdrag på det internasjonale postmarkedet. Dette er vel ennå ikke avgjort. Uansett venter vi at våre myndigheter arbeider for at mennesker i alle  deler av Norge får det tjenestetilbud de har krav på. Det kan ikke være slik at utsikter til stor profitt ved internasjonale markedsoperasjoner skal gå på bekostning av tjenestetilbudene til mennesker utover i vårt eget, langstrakte land. Vi er en nasjon som bør ha råd til å opprettholde en velfungerende posttjeneste som sikrer et likeverdig tilbud til alle nordmenn.

 
Side 1 av 5

Siste kommentarar

Kven er online?

Vi har 8 gjestar her no