CPanel

For eit levande distrikts-Noreg!

Distriktet.no

  • IStørre skrift
  • Standard skriftstørrelse
  • Mindre skrift

Om oss

Distriktet er ein tverrpolitisk organisasjon for eit livskraftig Noreg!
Ta heile Noreg i bruk!

Velkommen til Distriktet.no

Velkommen til å ta i bruk heimesida til Distriktet.no. Har du synspunkt på noko av det som står på sidene, eller noko anna som gjeld distriktsutvikling, ta del i debatten.

Kontakt oss

Leiar: Petter Vatn, Epost: petter_vatn@yahoo.no
Sekretær: Eldar Høidal, 6220 Straumgjerde. Epost: eldar.hoidal@online.no

Heim Aktuell debatt

Aktuell debatt

Store oppgaver venter

E-post Skriv ut PDF

Det er lite nytt i innspillet fra Karen Helen Ulltveit Moe og Victor Normann. Problemstillingen er velkjent, og beskriver en situasjon som har vedvart i en generasjon eller to. Hvor mange slike meldinger og rapporter har vi ikke fått presentert de senere årene. Den forrige regjeringen nedsatte sågar en distriktskommisjon som kom med liknende konklusjoner.

Spørsmålet er hvorfor det ikke gjøres noe med velkjente problemer? Hvordan kan f.eks distriktskommisjonens rapport legges i en skuff uten noen form for oppfølging? Hvordan kan den nåværende regjering fastslå allerede ved sin tiltredelse at man ikke skal flytte flere arbeidsplasser ut av Oslo?Svaret er at det er politisk risikofritt å sentralisere. Det finnes ingen motkrefter mot sentraliseringen. Det som finnes av motkrefter er fragmentert og lite målrettet. De fleste som bor i Norge utenfor det sentrale Østlandet vil nok være enige med Victor Norman, men det finnes ingen tunge organisasjoner som kan støtte og forsterke hans budskap. Man har en svært god sak, men greier ikke mobilisere nok krefter til å få gjort noe med saken. Det finnes sågar politiske partier som arbeider for desentralisering av makt og ressurser; f.eks Senterpartiet og Kystpartiet. Disse partiene har liten oppslutning i distriktsbefolkningen fordi velgere flest ser på dem som næringspartier for landbruk/fiske. Vi har også organisasjoner som distriktet.no, som kunne ha inntatt en viktig rolle i slike sammenhenger om man hadde gjort en del grep med organisasjonen og spisset til målsettingene for organisasjonen.

 

Jeg vil i den forbindelse komme med en del forslag til distriktet.no:

  1. Omgjør det nåværende styret i Distriktet.no til et regionstyre for Vestlandet, og opprett tilsvarende regionstyrer i de andre landsdelene. Til å begynne med kan man opprette interimstyrer frem til det er mulig å avholde valg. Opprett et overordnet styre for hele organisasjonen bestående av representanter for regionstyrene.

2. Sett desentralisering/rettferdig fordeling av makt og ressurser som hovedmål for organisasjonen og hold fokus på dette målet.

Denne arbeidsoppgaven er så stor og omfattende at man trolig vil ha hendene fulle i en generasjon eller to. Dessuten, desentralisering av makt og ressurser vil løse svært mange av de andre problemene man er opptatt av i distriktene, da dette er et fundamentalt problem som griper inn i de fleste andre problemstillinger.

Skjevfordeling av makt og ressurser er et problem alle i distriktene (både byer og bygder) sliter med. Alle som bor i distriktene er tjent med å få snudd sentraliseringa til hovedstadsområdet. Unngå forstyrrende ”støy” som blir et hinder for et felles engasjement (landbrukspolitikk, EU-kamp, etc). Skal man kjempe for distriktene, og få bred og tverrpolitisk oppslutning for dette må man fokusere på ”fellesnevneren”; dvs snu sentraliseringa.

3. Første delmål på veien bør være å gjøre distriktspolitikk til et tema ved neste stortingsvalg.

Et valg er som en markedsplass, der markedsandeler måles i stemmer. Skal distriktspolitikk på ny bli et tema i rikspolitikken må det legges inn en politisk "risiko" i å fortsette sentraliseringen. Det større folkelig oppslutning en organisasjon har, det større gjennomslagskraft får den. Man må tenke strategi og samarbeidspartnere. MVH Petter Vatn
 

Sprei ressursane

E-post Skriv ut PDF
Sentraliseringa av busetnaden i landet ser ut til å halde fram med uminska kraft trass i den raud-grøne regjeringa sine uttalte målsetningar om å få ei meir balansert folketalsutvikling i landet. Oslo fekk 16000 nye innbyggarar i 2008, og i 2029 spår samfunnsøkonomane at hovudstaden kjem til å ha 200 000 fleire innbyggjarar enn i dag. I mange andre fylke vil folketalet stagnere.
 

Dette kjem fram i ein artikkel som økonomane Karen Helen Ulltveit-Moe og Victor Norman har skrive i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Dei peiker på ein viktig grunn til denne utviklinga: Tradisjonell industri og landbruk har vore nedbygd dei siste åra, og slike næringar er som regel lokalisert til distrikta. Nye kunnskapsintensive verksemder kjem derimot først og fremst i Oslo-området. Og folk flyttar naturleg nok dit dei ekspansive og attraktive arbeidsplassane er.
 

Er det då noko å gjere med denne utviklinga eller vil ho halde fram, som ei slags naturlov? Eit mottrekk styresmaktene kan setje inn er sjølsagt å satse på utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter også i utkantane. For å få dette til må sentrale styresmakter vere viljuge til å satse midlar på regionale kompetanse- og forskingsmiljø, til dømes dei som er knytt til dei mange regionale høgskulane og forskingsentraene. Vi høyrer frå høgskulemiljø at dei slit med knappe rammer og at det hindrar dei i utvikling og innhenting av den fremste kompetansen på sine spesialfelt. Her kan styresmaktene bidra dersom det er vilje til satsing på utkantane. Styrk overføringane til dei regionale utviklingsmiljøa. Det vil garantert gje betre avkasting på investeringane enn spekulering i utanlandske kapitalfond.
 

Eldar Høidal
 
Side 2 av 2

Siste kommentarar